Er vinnerne verdt taperne?

DEBATT: Vinnere er gode på bekostning av tapere, og omvendt. Vi trenger ingen av delene.

Foto: Per Heimly

Det er noe grunnleggende galt med dagens tilnærming til pedagogikk og skole. Det mangler en interesse for det som kommer før et barns læring og tilegnelse av kunnskap. Hvordan kan det egentlig ha seg at en stein er en stein? Det er ikke før du undrer deg over dette at du kan være mottakelig for geologiundervisning. Jeg håper jeg sparker inn åpne dører, når jeg påstår at mangel på lærelyst gir mangel på læreevne.

Handler ikke om prestasjon

Barneskolen skal ikke handle om å prestere. Det ødelegger lysten og nysgjerrigheten. Barneskolen og barndommen skal handle om lek, opplevelser og undringer i møte med verdens vidundre og fenomener, og gjennom dette blir kunnskap og erfaringer uunngåelig. Er pedagogikken god nok, skapes det hverken vinnere eller tapere, for hva skal vi med dem? Vinnere er gode på bekostning av tapere, og vice versa. Det vi trenger er trygge og sterke mennesker. Hvis barneskolelærere synes verden er et såpass lite spesielt sted at de føler de må presse barna til å vise en interesse for den, da må disse lærerne for guds skyld holdes unna våre barn.

Alle som har møtt en syvåring vet hvor naturlig interessert de er i alt rundt seg. Det er ingenting de vil mer enn å bli kjent med verden. Når barn må bestikkes til å engasjere seg, da gjør vi noe grunnleggende feil som skole og som samfunn.

Møter morgendagens utfordringer

La oss heller begynne med det nærliggende, som leken, naturen og kunsten. Ikke som koselige avbrekk i en akademisk hverdag, men som de mest selvfølgelige arenaer for læring, der den kontinuerlige samtalen om iakttakelser står sentralt. Når et barn formulerer et spørsmål eller en undring rundt et fenomen, har det tatt et viktig steg på veien i sin egen utvikling. Kunsten er som lærer å avstå fra å låse eleven fast med en fasit, for denne kan drepe den uvurderlige lysten til å «forske» og dermed lære mer. En god lærer kan forundre seg over fenomener sammen med barn, og la seg begeistre.

Det koker ned til våre verdier og hva vi vil at barndommen skal preges av; er det karakterer eller karakter? I et samfunn i hurtig forandring vil det å utdanne mennesker for å løse dagens problemer resultere i at man er utdatert når man møter morgendagens. Mennesker og nye ideer er drivkraften i et samfunn, og forutsetningen er at de er frie. Bare slik vil vi kunne møte utfordringene morgendagen byr på.

Publisert i Bergens Tidende 18.12.2013